Bokmålsordboka
skjønnsligning, skjønnslikning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skjønnsligning | skjønnsligningen | skjønnsligninger | skjønnsligningene |
| en skjønnslikning | skjønnslikningen | skjønnslikninger | skjønnslikningene | |
| hunkjønn | ei/en skjønnsligning | skjønnsligninga | skjønnsligninger | skjønnsligningene |
| ei/en skjønnslikning | skjønnslikninga | skjønnslikninger | skjønnslikningene | |
Betydning og bruk
det å skjønnsligne
Eksempel
- Skatteetatens skjønnsligning