Bokmålsordboka
skjønnsligne, skjønnslikne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjønnsligne | skjønnsligner | skjønnsligna | har skjønnsligna | skjønnslign! |
| skjønnslignet | har skjønnslignet | |||
| å skjønnslikne | skjønnslikner | skjønnslikna | har skjønnslikna | skjønnslikn!skjønnslikne! |
| skjønnsliknet | har skjønnsliknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjønnsligna + substantiv | skjønnsligna + substantiv | den/det skjønnsligna + substantiv | skjønnsligna + substantiv | skjønnslignende |
| skjønnslignet + substantiv | skjønnslignet + substantiv | den/det skjønnslignede + substantiv | skjønnslignede + substantiv | |
| den/det skjønnslignete + substantiv | skjønnslignete + substantiv | |||
| skjønnslikna + substantiv | skjønnslikna + substantiv | den/det skjønnslikna + substantiv | skjønnslikna + substantiv | skjønnsliknende |
| skjønnsliknet + substantiv | skjønnsliknet + substantiv | den/det skjønnsliknede + substantiv | skjønnsliknede + substantiv | |
| den/det skjønnsliknete + substantiv | skjønnsliknete + substantiv | |||
Betydning og bruk
beregne skatt (1) etter skjønn (1, 2)
Eksempel
- han leverte ikke skattemelding og ble skjønnslignet