Bokmålsordboka
skjønnhetsplett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjønnhetsplett | skjønnhetspletten | skjønnhetspletter | skjønnhetsplettene |
Betydning og bruk
- medfødt pigmentplett i ansiktet;
- i overført betydning: skjemmende trekk;