Bokmålsordboka
skjærhudet, skjærhuda
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skjærhuda | skjærhuda | skjærhuda | skjærhuda |
| skjærhudet | skjærhudet | skjærhudede | skjærhudede |
| skjærhudete | skjærhudete | ||
Betydning og bruk
som har skjær (4, 1), fin hud;