Bokmålsordboka
skjerpe 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjerpe | skjerper | skjerpa | har skjerpa | skjerp! |
| skjerpet | har skjerpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | den/det skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | skjerpende |
| skjerpet + substantiv | skjerpet + substantiv | den/det skjerpede + substantiv | skjerpede + substantiv | |
| den/det skjerpete + substantiv | skjerpete + substantiv | |||
Opphav
av skarp (2Betydning og bruk
- gjøre skarp (2, 1)
Eksempel
- skjerpe en kniv
- gjøre streng og skarp (2, 8)
Eksempel
- skjerpe tonen i samtalen
- gjøre mer oppmerksom
Eksempel
- skjerpe sansene
- brukt som adjektiv:
- et skjerpet blikk
- øke, styrke
Eksempel
- skjerpe appetitten
- brukt som adjektiv:
- i skjerpende retning var det mye å tilføye
- varme for å gjøre sprø
Eksempel
- skjerpe brødet
- om tiur under leik: frambringe en skarp, skurrende lyd
Faste uttrykk
- skjerpe segta seg sammen;
være mer oppmerksom