Bokmålsordboka
skjelv 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjelv | skjelven | skjelver | skjelvene |
Opphav
av skjelveBetydning og bruk
- (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
Eksempel
- få skjelven i seg
- skjelving, vibrering
Eksempel
- snakke rolig uten skjelv i stemmen
Faste uttrykk
- få den store skjelvenbli virkelig redd, nervøs eller lignende
- hun fikk den store skjelven før straffesparket