Bokmålsordboka
skismatiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skismatiker | skismatikeren | skismatikere | skismatikerne |
Betydning og bruk
person som bryter med kirkesamfunnet sitt for å danne eller gå over til en ny sekt;
jamfør skisma (1)