Bokmålsordboka
skarifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skarifisere | skarifiserer | skarifiserte | har skarifisert | skarifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skarifisert + substantiv | skarifisert + substantiv | den/det skarifiserte + substantiv | skarifiserte + substantiv | skarifiserende |
Opphav
fra latin, av scarifare ‘risse’Betydning og bruk
gjøre snitt i hud, frøskall eller lignende