Bokmålsordboka
skapelig, skaplig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skapelig | skapelig | skapelige | skapelige |
| skaplig | skaplig | skaplige | skaplige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| skapeligere | skapeligst | skapeligste |
| skapligere | skapligst | skapligste |
Opphav
norrønt skapligr; jamfør skap (1Betydning og bruk
ordentlig, skikkelig
Eksempel
- et skapelig resultat;
- hun fullførte løpet på en skapelig måte