Bokmålsordboka
skandere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skandere | skanderer | skanderte | har skandert | skander! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skandert + substantiv | skandert + substantiv | den/det skanderte + substantiv | skanderte + substantiv | skanderende |
Opphav
gjennom fransk, fra latin ‘bestige’; beslektet med skalaBetydning og bruk
lese vers med sterk markering av rytmen;
dele opp verselinjer i verseføtter