Bokmålsordboka
benediktinermunk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en benediktinermunk | benediktinermunken | benediktinermunker | benediktinermunkene |
Betydning og bruk
munk (1) som er benediktiner (1)