Bokmålsordboka
sjøveik, sjøvek
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sjøveik | sjøveikt | sjøveike | sjøveike |
| sjøvek | sjøvekt | sjøveke | sjøveke |
Betydning og bruk
som har lett for å bli sjøsyk;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sjøveik | sjøveikt | sjøveike | sjøveike |
| sjøvek | sjøvekt | sjøveke | sjøveke |