Bokmålsordboka
bemektige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bemektige | bemektiger | bemektiga | har bemektiga | bemektig! |
| bemektiget | har bemektiget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bemektiga + substantiv | bemektiga + substantiv | den/det bemektiga + substantiv | bemektiga + substantiv | bemektigende |
| bemektiget + substantiv | bemektiget + substantiv | den/det bemektigede + substantiv | bemektigede + substantiv | |
| den/det bemektigete + substantiv | bemektigete + substantiv | |||
Uttale
bemekˊtigeOpphav
fra tyskFaste uttrykk
- bemektige segta i besittelse, okkupere, tilvende seg