Artikkelside

Bokmålsordboka

sjokkere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å sjokkeresjokkerersjokkertehar sjokkertsjokker!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
sjokkert + substantivsjokkert + substantivden/det sjokkerte + substantivsjokkerte + substantivsjokkerende

Opphav

fra fransk, fra nederlandsk; eller engelsk ‘støte’

Betydning og bruk

vekke anstøt, opprøre, støte
Eksempel
  • hans oppførsel sjokkerte oss;
  • bli sjokkert over noe