Bokmålsordboka
sjakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sjakt | sjakten | sjakter | sjaktene |
| hunkjønn | ei/en sjakt | sjakta | ||
Opphav
fra tysk ‘skaft’, trolig på grunn av likheten med et (støvel)skaftBetydning og bruk
loddrett kanal, smal gang som går loddrett eller bratt på skrå
Eksempel
- gruvesjakt, heissjakt, avfallssjakt