Bokmålsordboka
sjakt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sjakt | sjakten | sjakter | sjaktene |
| hunkjønn | ei/en sjakt | sjakta | ||
Opphav
av tysk Schacht ‘skaft’, trolig på grunn av likheten med et (støvel)skaftBetydning og bruk
- som etterledd i ord som
- avfallssjakt
- gruvesjakt
- heissjakt