Bokmålsordboka
sjagreng
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sjagreng | sjagrengen | sjagrenger | sjagrengene |
Opphav
gjennom fransk fra tyrkisk saghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavlig ble framstilt av ryggen på heste- og eselhuderBetydning og bruk
skinn med ru overflate som blant annet brukes til bokbind