Bokmålsordboka
sirkus
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sirkus | sirkuset | sirkussirkuser | sirkusasirkusene |
Opphav
fra latin ‘krets, sirkel’Betydning og bruk
- rund bygning eller telt der dressører, akrobater, klovner osv. opptrer
- forestilling i sirkus (1)
Eksempel
- gå på sirkus
- omreisende selskap av personer og dyr som opptrer i sirkus (1)
- avlang veddeløpsbane i det gamle Roma
- oppstyr, spetakkel
Eksempel
- det ble et sirkus uten like