Bokmålsordboka
sinfonia
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sinfonia | sinfoniaen | sinfoniaer | sinfoniaene |
Opphav
italiensk; samme opprinnelse som symfoniBetydning og bruk
i renessanse- og barokkmusikk: instrumentalstykke (i én sats)