Bokmålsordboka
sin 1
determinativ possessiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | |
| sin | si | sitt | sine | 
Opphav
norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i betydning 4 med innvirkning fra lavtyskBetydning og bruk
- brukt i eiendoms- og tilhørighetsforhold for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i tredje person entall eller flertall
Eksempel
- hun mistet sekken sin;
 - han forstuet beinet sitt;
 - de tok pengene sine
 
- brukt som substantiv:
- de har sitt å stri med;
 - hun sørger for seg og sine
 
 
 - brukt foran tall for å uttrykke at mengden er omtrentlig eller at den er stor
Eksempel
- veie sine 100 kg;
 - turen tok sine seks timer
 
 - brukt trykklett i utrop for å uttrykke at noen er flink til noe
Eksempel
- det var jenta si!
 - det er gutten sin som vet hva han vil!
 
 - brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold
Eksempel
- hvem sin hatt er det?
 - det er far sin;
 - jeg kjenner godt Rud sine
 
 
Faste uttrykk
- få sittdet som faller på en eller det en fortjener
 - gjøre sittgjøre det som kreves;
bidra, medvirke - gå hver til sittgå hjem;
gå tilbake til det en holdt på med - gå sin veigå vekk
 - ha sine fordelerha visse fordeler
- denne metoden har sine fordeler
 
 - i sin tiden gang, særlig i fortiden
- forskeren som i sin tid oppdaget viruset
 
 - ta sin tidta lang tid
- det tok sin tid før alt var klart
 
 - til sine tiderav og til