Bokmålsordboka
sikt 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sikt | sikten | sikter | siktene |
hunkjønn | ei/en sikt | sikta |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
redskap med netting eller små hull, brukt til å skille grovere og finere smådeler i en tørr masse;
jamfør såld