Bokmålsordboka
siesta
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en siesta | siestaen | siestaer | siestaene |
Opphav
fra spansk ‘middagstid, middagssøvn’, opprinnelig ‘sjette (time)’; av latin sexta (hora)Betydning og bruk
pause midt på dagen
Eksempel
- holde siesta