Bokmålsordboka
bekmørke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bekmørke | bekmørket | bekmørker | bekmørkabekmørkene |
Betydning og bruk
mørke (1, 1) så svart som bek;
jamfør bekmørk
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bekmørke | bekmørket | bekmørker | bekmørkabekmørkene |