Bokmålsordboka
bekle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bekle | bekler | bekledde | har bekledd | bekle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bekledd + substantiv | bekledd + substantiv | den/det bekledde + substantiv | bekledde + substantiv | bekleende |
Uttale
bekleˊOpphav
etter lavtysk bekledenBetydning og bruk
- jamfør kle
Eksempel
- bekle veggene med kunstverk
- inneha et embete, en stilling eller lignende
Eksempel
- en statsråd som bekler flere ministerposter;
- bekle stillingen som sikkerhetssjef