Bokmålsordboka
sess
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sess | sessen | sesser | sessene |
Opphav
norrønt sess; beslektet med sitteBetydning og bruk
- noe å sitte på;
Eksempel
- finne seg en sess
Faste uttrykk
- tung i sessenuten tiltakslyst;
sen i vendingen;
treg