Bokmålsordboka
sesong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sesong | sesongen | sesonger | sesongene |
Opphav
gjennom fransk saison ‘årstid’, ‘såtid’; fra latin, av serere ‘så’Betydning og bruk
- periode eller årstid for et bestemt arbeid, en bestemt virksomhet eller en tilbakevendende prosess
Eksempel
- sesong for skreifiske;
- skiløperne våre har alt begynt sesongen
- som etterledd i ord som
- badesesong
- høysesong
- pollensesong
- turistsesong
- rekke av episoder i en tv-serie
Eksempel
- de ventet spent på sesong fire