Bokmålsordboka
beklage
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å beklage | beklager | beklaga | har beklaga | beklag! |
beklagde | har beklagd | |||
beklaget | har beklaget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
beklaga + substantiv | beklaga + substantiv | den/det beklaga + substantiv | beklaga + substantiv | beklagende |
beklagd + substantiv | beklagd + substantiv | den/det beklagde + substantiv | beklagde + substantiv | |
beklaget + substantiv | beklaget + substantiv | den/det beklagede + substantiv | beklagede + substantiv | |
den/det beklagete + substantiv | beklagete + substantiv |
Uttale
beklaˊgeOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
uttale at en er lei for;
be om unnskyldning for
Eksempel
- jeg beklager det som har skjedd;
- det er bare å beklage at vi ikke oppfyller det vi har lovet;
- beklager, vi er utsolgt
Faste uttrykk
- beklage segklage sin nød
- jeg beklager meg ikke;
- foreldrene beklaget seg til rektor
- beklage seg overuttrykke sin misnøye med
- beklage seg over utviklingen;
- du har ingenting å beklage deg over