Bokmålsordboka
septett
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en septett | septetten | septetter | septettene |
Opphav
latin form av italiensk settetto, av septimo ‘sjuende’Betydning og bruk
- musikkstykke for sju stemmer eller instrumenter
- ensemble på sju