Bokmålsordboka
septett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en septett | septetten | septetter | septettene |
Opphav
gjennom tysk, fra italiensk settetto, av latin septem ‘sju’Betydning og bruk
- musikkstykke for sju stemmer eller instrumenter
- ensemble på sju