Bokmålsordboka
september
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en september | septemberen | septemberer | septemberene |
Opphav
fra latin, av septem ‘sju’, fordi september var den sjuende måneden i romersk tidsregningBetydning og bruk
årets niende måned;
forkortet sep.
Eksempel
- være født 21. september 1973;
- de første dagene i september var varme;
- terrorangrepet i september 2001