Bokmålsordboka
separatist
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en separatist | separatisten | separatister | separatistene |
Betydning og bruk
- person som (sammen med andre) skiller seg ut fra en større gruppe for å danne et eget samfunn, en egen retning eller lignende;tilhenger av separatisme
- i jus: kreditor som får dekning for sitt tilgodehavende før den egentlige konkursbehandlingen