Bokmålsordboka
sentenkt, seintenkt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| seintenkt | seintenkt | seintenkte | seintenkte |
| sentenkt | sentenkt | sentenkte | sentenkte |
Betydning og bruk
som tenker sent eller ordner tankene sine sent;
motsatt snartenkt