Bokmålsordboka
sennep
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sennep | sennepen | senneper | sennepene |
Opphav
fra greskBetydning og bruk
- fellesbetegnelse for ulike planter i korsblomstfamilien med gule blomster og smale, flikete blader
- krydder laget av frø av sennep (1)
- brungul saus som inneholder frø av sennep (1)
Eksempel
- en pølse med sennep og ketsjup