Bokmålsordboka
semmel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en semmel | semmelen | semler | semlene |
Opphav
fra tysk, lavtysk, av latin simila ‘fint hvetemel’; jamfør semuleBetydning og bruk
lite rundstykke (av fint hvetemel)