Bokmålsordboka
selvmål, sjølmål
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et selvmål | selvmålet | selvmål | selvmålaselvmålene |
| et sjølmål | sjølmålet | sjølmål | sjølmålasjølmålene |
Betydning og bruk
- mål (1, 10) som et lag ufrivillig skaffer motparten ved å sende ballen i eget mål
Eksempel
- backen laget selvmål
- i overført betydning: handling som ødelegger for en selv
Eksempel
- saken er et politisk selvmål for partiet