Bokmålsordboka
selvbestemmelse, sjølbestemmelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en selvbestemmelse | selvbestemmelsen | selvbestemmelser | selvbestemmelsene |
en sjølbestemmelse | sjølbestemmelsen | sjølbestemmelser | sjølbestemmelsene |
Betydning og bruk
det å bestemme på egen hånd, uten innblanding fra andre