Bokmålsordboka
selvbedt, sjølbedt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvbedt | selvbedt | selvbedte | selvbedte |
| sjølbedt | sjølbedt | sjølbedte | sjølbedte |
Betydning og bruk
- som ikke er innbedt, men som kommer likevel
Eksempel
- en selvbedt gjest
Eksempel
- hun gjorde det selvbedt