Bokmålsordboka
selot
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en selot | seloten | seloter | selotene |
Opphav
fra gresk av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med voldBetydning og bruk
blind trosivrer, fanatiker