Bokmålsordboka
sefardisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sefardisk | sefardisk | sefardiske | sefardiske |
Betydning og bruk
som gjeld jøder som flyktet fra Spania og Portugal i 1490-årene og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa
Eksempel
- sefardiske jøder