Bokmålsordboka
satyr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en satyr | satyren | satyrer | satyrene |
Opphav
fra greskBetydning og bruk
- i gresk mytologi: dyrisk, sanselig skoggud
- sanselig, livslysten mann
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en satyr | satyren | satyrer | satyrene |