Bokmålsordboka
sannsynlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sannsynlig | sannsynlig | sannsynlige | sannsynlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sannsynligere | sannsynligst | sannsynligste |
Opphav
etter tysk; av sann (1Betydning og bruk
- trolig, rimelig
Eksempel
- en sannsynlig forklaring;
- det er sannsynlig at du har rett
- som en kan vente seg
Eksempel
- en sannsynlig løsning