Bokmålsordboka
samaritan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en samaritan | samaritanen | samaritaner | samaritanene |
Opphav
fra latin; etter navnet på byen SamariaBetydning og bruk
- person fra byen eller landskapet Samaria i oldtidens Palestina
- etter lignelsen om den barmhjertige samaritan i Det nye testamentet: godhjertet, medfølende person som hjelper andre
Eksempel
- en barmhjertig samaritan