Bokmålsordboka
safran
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en safran | safranen | safraner | safranene |
Opphav
fra arabiskBetydning og bruk
rødgult krydder eller fargestoff framstilt av forskjellige krokusplanter, særlig Crocus sativus
Eksempel
- bake lussekatter med safran i