Bokmålsordboka
røyklegge, røklegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røklegge | røklegger | røkla | har røklagt | røklegg! |
| å røyklegge | røyklegger | røykla | har røyklagt | røyklegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| røklagt + substantiv | røklagt + substantiv | den/det røklagte + substantiv | røklagte + substantiv | røkleggende |
| røyklagt + substantiv | røyklagt + substantiv | den/det røyklagte + substantiv | røyklagte + substantiv | røykleggende |
Betydning og bruk
- skjule med et dekke av røyk
Eksempel
- fienden røykla området
- i overført betydning: dekke over;skjule
Eksempel
- partiet blir anklaget for å røyklegge debatten