Bokmålsordboka
røpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røpe | røper | røpa | har røpa | røp! |
| røpet | har røpet | |||
| røpte | har røpt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| røpa + substantiv | røpa + substantiv | den/det røpa + substantiv | røpa + substantiv | røpende |
| røpet + substantiv | røpet + substantiv | den/det røpede + substantiv | røpede + substantiv | |
| den/det røpete + substantiv | røpete + substantiv | |||
| røpt + substantiv | røpt + substantiv | den/det røpte + substantiv | røpte + substantiv | |
Opphav
norrønt hrǿpa ‘baktale’Betydning og bruk
- gjøre kjent noe som til nå har vært ukjent eller hemmelig;
Eksempel
- røpe en hemmelighet;
- blikket hans røpte hva han egentlig mente
- vitne om;vise
Eksempel
- språket røper at han var utlending;
- musikken røpte et stort talent
Faste uttrykk
- røpe segavsløre seg selv, oftest mot egen vilje
- de røper seg i måten de snakker på