Bokmålsordboka
røntgen
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røntgen | røntgenen | røntgen | røntgenene |
Opphav
etter navnet til den tyske fysikeren Wilhelm Röntgen, 1845–1923Betydning og bruk
- eldre måleenhet for eksponering av røntgenstråling eller gammastråling;jamfør gray
Eksempel
- ta røntgen av foten
Eksempel
- bli sendt til røntgen;
- hun har fått time til røntgen