Bokmålsordboka
rømme 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rømme | rømmen | rømmer | rømmene |
Opphav
jamfør islandsk rjómiBetydning og bruk
tykk, syrnet fløte (1
Eksempel
- vafler med syltetøy og rømme