Bokmålsordboka
rutete, rutet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
rutet | rutet | rutete | rutete |
rutete | rutete |
Betydning og bruk
som er inndelt i ruter (1;
som har mønster av ruter
Eksempel
- rutete gardiner;
- et rutete stoff
- som etterledd i ord som
- rødrutete
- skotskrutete