Bokmålsordboka
rust 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rust | rusten | ruster | rustene |
hunkjønn | ei/en rust | rusta |
Opphav
norrønt rustBetydning og bruk
liten skog, lund;
(skogkledd) rygg