Bokmålsordboka
runn, runne
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en runn | runnen | runner | runnene |
en runne |
Opphav
norrønt runnr; beslektet med renne (2Betydning og bruk
busk, kratt, treklynge
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en runn | runnen | runner | runnene |
en runne |