Bokmålsordboka
rumener
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rumener | rumeneren | rumenere | rumenerne |
Opphav
av latin (civis) romanus ‘romersk (borger)'Betydning og bruk
person fra Romania
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rumener | rumeneren | rumenere | rumenerne |