Bokmålsordboka
ruinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ruinere | ruinerer | ruinerte | har ruinert | ruiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ruinert + substantiv | ruinert + substantiv | den/det ruinerte + substantiv | ruinerte + substantiv | ruinerende |
Opphav
jamfør ruinBetydning og bruk
- ødelegge, skade
Eksempel
- saken har nesten ruinert kommunens omdømme
- brukt som adjektiv:
- ruinerte slektsbånd
- ødelegge økonomisk;gjøre fattig
Eksempel
- mange ble ruinert etter børskrakket